I dag kom første snøen. Litt for mye, litt for fort og litt for tidlig… Aldri noe bra at snøen kommer før frosten har fått satt seg skikkelig i bakken. Håper den forsvinner slik at vi kan få litt skikkelig frost før den kommer for godt. Dessuten så er verken vinterdekk funnet fram eller utemøbler ryddet vekk….

Treningen går jamt og trutt som vanlig. Ikke de store krumspringene her i gården i år. 19 hunder går i trening, to av de er antageligvis på siste verset. Una er 10 år i år, en firhjulstrekker uten like, har ikke den store farta men kanskje henger hun med ett år til. Kandy er 8 og har slitt med en sliten hoftekul i flere år nå, men være med i spannet det vil hun absolutt!!

I tillegg har vi 5 valper. Felix som nå er 8 mnd er en stor og flott hannhund (etter Krystall) han er utrolig lydhør og oppmerksom på oss ute. Gunnar er stikk motsatt, polar og litt butt og er stort sett i sin egen verden. De tre små har fått navnene Gretzky2 (nr 1 mistet vi i sommer, han var hans onkel derfor navnet), Gila (oppkalt etter en gammel telgrafstue på Saltfjell) og Ivo (etter sommerens Hunderfossen tur). Flotte langbeinte og utrolig glade i å løpe!! Jeg har begynnt å kjøre inn valpene våre med sykkel på høsten, det er utrolig effektivt. Sammen med en gammel lederhund blir de da kjørt inn til å gå rett i led, følger høyre og venstre allerede nå. Ikke lange turer, men korte og med fine pauser. Hvis snøen nå kommer så blir det nok noen turer på hver av de på ski før de settes inn i et valpespann.

Ellers består årets spann av:
Gorm, gammel og god
Guro, gammel og god
Una, enda eldre men stopper aldri
Kandy, muligens med hele sesongen
Viktor, hovedleder
Vimper, stor gutt, trenger mye trening men kommer nok
Dina, liten løper
Jippi, liten tøffing
Joatka, sur frøken men rask
Lance, tja, vi får se. Mye grønlender i han
Halling, ivrig og muskuløs, mye fuglehund
Hellbillis, mye fuggel men lett og fin i steget
Lotta, svakeste kort av l-gjengen, men kommer seg
Lolita, antagelig en av hovedlederne våre. Mor til småvalpene og en flott hund
Loulou, litt sky og vanskelig å komme i hodet på men flott i steget.

Fia, stor tispe med mye kraft

Barbi, også en god leder, litt ung ennå men med masse guts

Gretzky har helt siden han var unghund vært en spesiell hund. Han har gått 4 finnmarksløp og 5 eller 6 femundløp som vår hovedleder. Han var sær, men med et hode og en styrke som var helt unik. Han var første generasjon hunder hvor Petter blandet de rene Leegaard/mellomdistanse linjene inn på Robert sine linjer. Far er Takk, en av de siste kullene som ble etter han, mens moren er Roxy med linjer til gamle Dancer. Hele kullet har vært utrolig gode. Vi har fortsatt to igjen; Gorm og Guro, begge to er uvurderlige for oss i alle fall for ett år til. Sammen med Gretzky har de gått alle løp vi har kjørt de siste årene, kun Gorm har vært tatt ut en gang av Femundløpet. De har beholdt mye av fuglehundens råskap iseg som jeg ikke har sett i noen av de senere kullene vi har hatt hvor det er mer avlet mot husky.

Vi har to kull etter Gretzky, Viktor og Vimper hvor Viktor er en veldig god leder, og fra kull nr to har vi Dido, også en særdeles flink hund (parringene ble gjort på samme tispe, Beivve med linjer fra Tunheim).

Samtidig har vi flere valper her på bruket. Felix var en som kom med på kjøpet med Krystall når vi kjøpte ei tispe i vår, Geir og Gunnar er to gutter som gamlemor Elsa har samt sist ankommet er ett kull hvor Lolita er mor og Gorm er far. Sistnevnte kull er en parring vi har hatt lyst til å gjøre lenge. Gorm har ikke tidligere vært brukt i avl og vi har lett etter brukbar tispe som kan brukes. Lolita er ei lita jente som er etter Pirka og Kakela dvs linjer fra Kjell Brennodden.  Fra dette kullet selger vi to hannvalper. Ta kontakt dersom interesse. Tlf Petter er 91893739 (utenom fjøstid:))

Det er sjelden vi kjøper nye hunder inn i kennelen, som regel så avler vi de selv.Faktisk så var den siste innkjøpte hunden her i 2006, en flott hund som gjorde jobben sin ok her hos oss, men han skilte seg ut i forhold til resten av gjengen og ble fort solgt igjen. Det er ofte vanskelig å finne hunder som passer inn i spannet når de andre er relativt like i løpesett og bygning, i tillegg prøver vi å holde blodslinjene ganske rene. Vi har linjer som få andre har i miljøet, de gamle mellomdistanselinjene fra bla Dancer er noe vi ønsker å beholde i kennelen.

Men denne sjansen ville vi ikke la gå fra oss. Fra Are Baker har vi kjøpt inn tispa Krystall. Hun er fra kennelen til Kristin Aasheim og bestemor er Candy Blue. Candy Blue har samme linjer som gamle Streeper som var en unik lederhund som var nærmere halv vorsteher. Lotta, mor til Krystall går på spannet til Kristin sammen med ett kullsøsken til og er gode hunder. Far til Krystall er Kynndalens Bali.  Hun er en langbeint flott tispe, relativt stor men med gode bevegelser. Med seg på laget har hun valpen Felix, far til Felix er Poppe som også står hos Kenneth og Are og er av Galena linjer. Så med disse to er årets tilskudd til kennelen i boks!

I disse dager er Finnmarksløpet i gang, og for første gang siden, tja tidlig 2000 tall, er ikke Petter oppover… Det kribler, men oppussing av hus og familie tar for tiden all tid. Alt til sin tid er mottoet og vi ser fram mot noen dager med intens sofa mushing… Lykke til alle sammen som er med på sirkuset, enten bak sleden eller som handlere!

For ikke å glemme helt hva hundekjøring er i en travel tid, har fruen i huset gått til innkjøp av litt lesestoff for i alle fall å stimulere toppen litt:) Oppussing av hus er ikke bare bare, men hundene koser seg i den stadig mer varmende sola!

Til og med frøkna har fått seg lesestoff: enhver liten prinsesse bør ha en bok om den første kvinnen som vant Iditarod. Kjempegøy med en barnebok om hundekjøring, så lenge mamma kan lese fra den på norsk. Denne anbefales!!

I skrivende stund er det usigelig kaldt…. gradstokken bikka nok en gang under 35 blå. Men sola skinner og det er gnistrende vinterføre. Endelig tøffa 19 spannet ut av gården igjen, i en historisk dårlig form riktignok, men med en fornøyd kjører og en enda mer fornøyd femårig passasjer i sleden. Med beroligende ord til mor om at det ganske sikkert er mildere i fjellet (noe det jo selvfølgelig var, bikker sjelden under 15 der). Det er viktig med gode klær også på de små når vi bor slik som dette, med solid vinterdress, goose jakke, balaclava, selskinnsvotter og mukluks på fota og langt nedi soveposen med hodelykta er det ikke noe problem. Som vanlig er det brøyting som gjelder, Viktor og Dido i front er det få som kan slå når det gjelder brøyting i fjellet og dyp snø. Petter kjører store spann, men hundene er vant med det og er svært kontrollerbare under kjøring. De holder seg rolig og er rutinerte også i kupert og svingete terreng. I tillegg har vi i vinter laget en slådd bak sleden som fungerer både som ekstra vekt i tillegg til at kvaliteten på sporet er blitt oppgradert til nesten sprintløyper!! Fungerer supert. Nå venter vi spent på årets toppform, den er planlagt til påske….

209 spann, 1882 hunder skal eller er ute i løypa i Fjellregionen. Det vil si at det er 7528 poter ute og springer,hvis alle bytter potesokker på hvert sjekkpunkt vil dette si at det forbrukes 41520 potesokker under årets femundløp…. Med en snittpris på 10 kroner sokken er det en verdi av nesten en halv million som sitter på beina til våre firbente atleter!!! Et absurd regnestykke

Etter uker med forberedelser er det fantastisk å se at alt ruller og går sin gang!! Kl syv idag tidlig stod løpsledelsen alene i gata i Røros og i løpet av en times tid tikket det inn med folk som alle gjorde sine arbeidsoppgaver og vips, så var løpet igang!! Nå forplanter dette seg rundt i Fjellregionen før det igjen ender opp på Røros!! Endelig  begynner regionen å få øynene opp for hvor unikt dette er og hvilken verdi det kan ha for et ellers så næringsfattig område.

Endelig er det kommet en ny firhjuling til gards!! Liten og nett, driftsikker og her lig rød:) Etter at den gamle Kawasakien tok kvelden for to år siden har det vært litt til og fra her med treningsdoning. Det har vært vanskelig å finne en som kunne være seg verdig å erstatte den 25 år gamle sliteren. Etter særdeles mye tenking, telefoner og undersøkinger landet valget på en Honda FE420. Hovedkriteriet var at den ikke skulle ha variatordrift, men gode gamle gir. Dette gir fordelen av å kunne ligge bak spannet uten å nødvendigvis gi gass hele tiden. Dette gir en mykere kjøring og betydelig lavere drivstofforbruk. Et annet kriterie var at den skulle ikke være for stor da dette gir usannsynlig høyt støynivå under kjøring!! Hondaen er egentlig en tro kopi av den gamle Kawasakien som har gått i 25 år med skifte av to par bremseklosser…

Mens denne helgen vanligvis har vært fyllt med forberedelser og kjøring av Gausdal Maraton er det i år fyllt med helt andre ting. Slikt som lek i snøen og litt alternativ trening. Frode sier ikke nei takk til en liten skitur eller litt råkjøring med akebrett, bare det ikke blir for langt?

For første gang på mangeår har vi nå under 20 løpshunder i gården. Etter at Deedee igår flyttet ut i Hådalen er det 19 håpefulle i gården. Elsa, Frode og Kandy kan ikke lenger kalles for håpefull, men deler mer enn gjerne på å ligge foran ovnen inne… Å ikke trene for løp har også sine fordeler, vel går man glipp av spenningen og den store målsetningen med treninga, og ikke minst det sosiale aspektet ved å være rundt på løpsarenaene. Men ved å trene når man har lyst og tid og ikke lenger tenke mil og timer får man med seg mer av de små tingene ved å leve med hund:) som feks å gå på ski, noe jeg ikke har hatt tid til på mange år!! Ronja har også fått seg sine første turer med tospann og Petter sin gamle Bewe slede, noe som har vært super artig! Å dra på kaffebesøk med hundespann til Kvilvangen, de to med 20-spannet, i mørket på tur hjem med snøbriller og hodelykt er fullt av spenning for en 5-åring.

Men vi følger med:) Data er jo en fin ting som gjør at man allikevel får litt av spenningen med seg fra sofakroken.

Jeg (ingunn) mistet faren min brått i midten av oktober. Hans beste treningskompis var hunden Frode, en sønn av Elsa og Femund. Frode er en husky som minner litt om Obelix:) Han ramlet i styrkegryta da han var liten og er nå en røslig kar på vel 35 kg, ekstremt godt pelset, langbeint og egentlig ganske smekker og snill som et lam. Hele livet har han vært med på korte og lange ski- og løpeturer og trekker “i passelig fart” for akkurat dette formålet. I tillegg elsker han å ligge på skinnet sitt foran ovnen på kveldstid. Frode bor nå hos oss i eget hus foran trappa med torv på taket og blomsterkasse på veggen og ei dame i armkroken. Han er med på treningstur en gang i mellom og synes det er kjempegøy, så får vi se utover høsten om det blir noen skiturer på oss.

Familiemedlem nr to meldte sin ankomst fjorten dager senere og heter Georg. Han var betydelig mindre da han kom og mindre pels:)

Høsten startet for såvidt bra her på farmen. Litt mye hund, men det er jo ikke noe nytt… Etter en liten opptelling var det 23 i trening pluss Mimmi (innehunden), Elsa(gamla) og Barbie(valp). Alle har gått i full trening på alle treningsturer i hele høst med unntak av de tre nevnte. Vi bruker å kjøre tre lederhunder på høsttreninga, på den måten går det opp i oddetall samt at det er en super måte å trene inn unge hunder foran sammen med en eller to gamle. I tillegg har vi ofte kjørt fire hunder ved siden av hverandre bakerst for på den måten å korte ned spannet.

I år som i fjor er det nok blitt mindre trening også på høsten som en følge av utallige telefonsamtaler og møter for å få i stand det berømmelige VM….. Ambisjonene var derfor tidlig justert ned i forhold til deltagelse i løp. Fruen har heller ikke vært særlig behjelpelig med trening ol ettersom tre skulle bli til fire i løpet av høsten.

Nå i november sitter vi da uten noe særlig snø, uten firhjuling og med en mann med brukket tå…. Første sledeturen ble unnagjort på mandag og resultatet ble en tur tilbake på Tynset sykehus med brukket tå. Det skjer alltid noe på første sledeturen, i fjor var det knusing av en stk slede, da er det i alle fall betydelig billigere å brekke tåa enn sleden:) Så nå er nok deltagelse i årets Femundløp definitivt lagt på is og hundene koser seg løse i hundegården med ubegrenset med nyannkommede laksehoder….